Dagen før

De som kjører lange femund har startet turen,mens de som skal kjøre korte starter i morgen kveld..nervene har gjort sin entre hos kjøreren,og ikke fult så sterkt hos handlerene annet enn bekymer for om julie har kontroll,-for det har ikke vi..

Femundspannet 2009

Av 12 hunder i trening denne vinteren, er 9 aktuelle til Femundløpet. De øvrige er ikke aktuelle av følgende årsaker; MUDDA er tjuvpara (hun hadde eller vært sikker på spannet, får sjansen til å vise seg fram på Amundsenrace), KRASIN er ikke i form (skal til dyrlegen med han i dag, dårlig appetitt, sirkulasjon. Han skulle ha vært min 4 hannhund i spannet) og BORGA, hun er gammel nok i antall mnd men ikke spesielt voksen for alderen. Valget fra 9 hunder til 8 var ikke spesielt vanskelig, det var enten Mamba eller Katla. KATLA er en super morsom hund, ok leder og det eneste hun vil er å løpe. Men med sine 16 kg og sterke motforestillinger mot å galoppere, er det hun som må stå igjen hjemme.

Da er følgende hunder med; 

4 jenter med hjerne

HUMLA (Dildo x Mårten) er hundegårdens dronning! Hun er min absolutt beste lederhund. Det er ikke sånn at hun er super kjapp på å ta retningskommando, setter ikke fart,  men hun tar ansvar! Gikk hele Amundsenrace i led forrige vinter og de siste 20 milene alene fram. 

KARLA (Atla x Mårten). Hun endrer personlighet med jevne mellomrom, men er alltid glad (og litt feit). Er veldig initiativrik som lederhund, dvs kommer best til nytte om vi kjører uspora, da hun desverre ikke forholder seg til oppkjørte spor. Hun klarer faktisk å stokke beina sine til en gallop og kan finne på å løpe i godt tempo over flere mil.

TASKA (Atla x Kommis) antar et denne dama produsert som følge av løpetid på Brennoddens spann under Finnmarksløpet. Lita dame med nykker. Syns aldri at hunden hun går ved siden av gjør noe riktig, kjefter på naboens manglende tempo når hun egentlig har mer enn nok med å henge med selv. Går bra fram så lenge hun ikke syns de i point går for sakte og trenger litt "pepping".

MAMBA ( Blackie x en eller anna Fjestad hund) er en diva! Og velkjent for alle som har vært på besøk hos oss. Og med oss mener jeg hos meg & Mamba, for hun er helt innehund. Måtte gi opp å ha henne i hundegård etter 2 års jobb med å prøve å få henne til å være stille. Som innehund derimot merkes hun knapt, om det ikke skjer katastrofale ting som at det ikke er plass til henne i sofaen eller at noen sitter i en stol hun har tenkt å sove i.  

3 gutter og ei "guttejente"

FLUA (Dildo x Mårten) er fra samme kull som Humla. Som navnene antyder er det alltid vært en forskjell på aktivitetsnivået de to damene. Flua er en typisk spannhund, er der og gjør jobben. Klatrer ut (og inn) av hundegården, åpner dører og har en egen evne til å time dette med løpetid (hun er mor til Sodd og Mudda som følge av sine Houdini kvaliteter).

SODD (Iljits x Flua) typisk muskelmann. Kubbe forma, sterk og gansk så feig. Er i høyde en liten hannhund, men er i tillegg like bred som høy. Er ikke helt trygg på de andre hannhundene og henger i beina på meg når de er løse i hundegården. Mulig det er typisk for muskelmenn; Sodd skjønner ikke helt det med løpetid, men syns de som overhode ikke løper og er små sinte er de mest attraktive.    

LIMBUS (Bowie x Fanny) stor, sterk og (kanskje litt vel) hardtarbeidende. Han trekker det han klarer uansett gangfart eller gallop. Håper han går for en litt mer moderat taktikk under løpet, bortsett fra i bakkene så klart! Limbus får ta mye av ansvaret for mitt dårlige sparkebein, han gjør jobben under all trening.

DAVAI (Atla x Mårten) er helbror til Karla. Helt passe stor hannhund, løper lett (om enn litt merkelig). Han har gått Femundløpet for Ellen Nystedt (vart bortlånt i 2007 sesongen) og Amundsen med meg forrige vinter. Ukompisert spannhund, som kan gå i led. 

Motivert!

Motivasjon

Forrige helg var det gjennomkjøring med aktuelle løpshunder i Folldalen. Denne helga har gått med til alt annet enn ei ny gjennomkjøring. Dagene er fine og lyse, det er nok snø og hardt føre. Det er på det nærmeste drømmeforhold. Så hvorfor er ikke bloggen fylt opp med beretninger om fine fjellturer i januarsola?! For det første er jeg ikke ett helt ei sånn ”alltid på tur - blid og trivelig friluftjente”. Kan godt finne på å sitte inne å lese en dag det er sol, for så å kjøre ut med hundene i mørket ..sånn etter kl 9 på kvelden. Er stort sett alltid på tur, av og til kan jeg klare å være både blid og trivelig på samme tid, en eller annen kategorien friluftsmenneske havner vel de fleste som kjører hund inn under. Jeg klarer ikke å være helt tilfreds med å bare være hundekjører hver eneste helg hele høsten og vinteren. Feil tidspunkt å legge bort ”friluftsmannesket”, men fantastisk befriende  :)

Denne helga har det vært super fint vær! Jeg har kjørt korte turer på kvelden og brukt dagene til å gjøre minst mulig. Har prøvd å slappe av litt (dvs sove) og vært sammen med hundene uten at måle for dagen har vært x antall mil på sleden. Hundene får mer enn nok (alt for mye!) hvile, er ikke det minste urolig for det, men syns liksom ikke det har vært noen kjempe stemning i gjengen. Det er nok mer meg selv altså, men de smitter vel. Jeg blir i bedre humør av å gjøre akkurat det som faller meg inn (fra sekund til sekund). Hundene har fulgt samme motivasjonsprogram, det vil si løpe rundt på gården på leiting etter bein – markere på alle trær og busker utenfor hundegården – være inne sammen med meg å se på noe ett eller annet veldig amerikansk tv program (helt uten friluftslivspreg)  – løpe løse rundt ATV etter skogsveien – gå på tur med Rakel og Ivar og selvfølgelig fråtse i kylling. 

Vi er motiverte for en helt vanlig hundekjører avslutning på dagen i dag, i mørket selvfølgelig! 

Det nærmer seg Femundløpet! Jeg må velge 8 av de 12 hundene som har vært i trening. Avgjørelsen blir nok ikke riktig så vanskelig som jeg hadde ønska, noen av forhåndsfavorittene svarer ikke helt til forventningene. Presentasjon av de 8 aktuelle hundene kommer i løpet av denne uka. 

Hundekjøring er så uendelig mye mer enn å kjøre hund!

Det som bruker å komme før jul/i jula, har kommet noen mnd senere i år. Regnvær! Jeg er nesten like mye inne på Yr nå som pappa under innhøstingstia. Har hatt godt meg snø hjemme, og det har vært fint å starte fra hundegården. Jeg kan ikke kjøre opp på sporet i skogen med mer enn 8 hunder, de er veldig gode på å styre unna trær og jeg klarer å roe de ned når det går bratt nedover. Men de går helt enkelt ikke med 12 hunder, og det er ikke lange biten før jeg er nede ved fjorden uansett så det blir uansett ikke en lang tur. Kjøringa blir derfor langt til dyrkamark. Det funker greit og jeg kan fint kjøre med 12 hunder (altså alle som er i trening). Litt kjedelig blir det uansett, jeg kjører rundt og rundt på ei ganske kort løype. I går var det meldt regn hjemme og oppholdsvær på Heningvola; altså ble det Henningvola!

Veldig gira etter å ha fulgt med på Gausdalmaraton, selskapssyk og nervøs for å kjøre bil med henger på glatta.. Ringer Laila for å spørre om hun vil være med å kjøre/prate. Laila stiller på kort varsel. Tittelen på innlegget kunne gjerne vært; hundekjøring = bilkjøring. På ett eller anna vis er det på bilkjøringa jeg skal få kjenne at jeg blir eldre. Jeg nærmer meg 30. Folk snakker om at jenter skal legge på seg f.o.m. fylte 20, man må trene mye, bør finne seg en partner, gjøre ferdig studier, forberede seg på 30 års krisa osv. Men det er INGEN som har forberedt meg på at jeg kommer til å bli ”ei kjærring” til å kjøre bil. 
Det er såpeglatt, regn og hard is på veien! Vi kom oss opp til startplassen på Suseggvola. Ved et under så stort at jeg burde blitt religiøs, det forsto jeg på vei ned. Alle hunder fóra og i hengeren, gjennombløte jenter i bilen (de kom regn på Vola også!) klar til å kjøre ned å kjøpe burger (jeg tenker mye på mat når jeg trener). Laila vet godt at jeg er dødsnervøs for å kjøre ned og sier at det går bra. Det hjelper my å ha en ”kartleser”. Første bakken går bra, andre bakken er lang! Det går bra noen meter, jeg bremser sikkert for mye og bil og henger slipper for 1 gang. Etter det går det egentlig slag i slag og jeg er litt lettet når jeg har seilt/styrt bilen ut i grøfta. Da først prøver jeg å legg på kjettingene, det grå jo ikke. Og jeg har vel helt enkelt ikke så lyst til å komme med opp på veien igjen heller. Vi må holde oss fast i bilen når vi beveger oss på veien. Og jeg vil ikke skli visere nedover, det kommer en sving. 
Så er det bare å gå gjennom hvem kjenner jeg med traktor i dette området lista.. Ringer Mekal og han er ute å strør (sånne veier som folk må kjøre på for å komme på jobb osv, det er så glatt at det gjerne kommer på MidtNytt når folk på død og liv må kjøre på fylkesveien når de er dømt til å skli av.. Og vi burde ha kommer på Norge i dag over storkrevende folk som kjører skogsbilvei og tror at den sikker er framkommelig). Uansett, han strør godt. Jeg er nær ved å bytte til meg traktor kjøring nedover da jeg ikke har noe lyst til å kjøre bilen. Bilen er ikke så langt ute og trekkes lett opp på veien (stor traktor). Resten går fint, selv om jeg ikke tar av kjettingene før vi nesten var i Steinkjer sentrum..for å være sikker. Det var bilkjøringa!

Vi kjørte litt hund også, 8 timers fin tur. Alle bekker og småelver er åpne, må leite mye for å finne snøbruer å kjøre over. Katal og Mudda hoppa nesten over ein stri bekk, de fikk en del svømmetrening. Ei snøbro var ikke helt hva den så ut til å være og hundene svømte i isørpe, vi kryssa speilblanke iser og jeg ødela sleden min. Er kjempe imponert over hvor tøffe hundene er til å gå på kommando og aller mest over hvor tøffe de er til å gå på is og svømme i is. Kan ikke på noe vis se for meg at overvann noen gang kan komme til å by på problemer.  
Laila fiksa sleden min med litt spikking. Og jeg sto brumbøyd som en sprintkjører for å holde den sammen i 3 mil. Men de gikk fint og hundene gikk fint. Plutselig veldig usikker på hvilke 8 som stiller på Femundløpet. 

Turen avsluttes, som alltid må jeg innrømme, med pølse på Shell :D