Jeg hadde en plan (høres det kjent ut..) om å trene godt før jul, for så å ha mer eller mindre fri i jula. Tidligere har jeg lagt opp til å trene mye i jula, det har egentlig aldri fungert så veldig bra. Har riktig nok kommet meg ut, men aldri fått trent riktig så mye som tenkt. Det har heller ikke vært så arti å kjøre ut alene, når resten av familien (inkl. hjemkommende søsken) er igjen hjemme. Om jeg da ikke har fått noen med ut, noe som ikke er helt uvanlig da hele familien etterhvert kjører hund av og til. Unasett, denne jula skulle ikke bli sånn!
Fikk trent bra før jul, ikke riktig så mye og langt som mine noe ambisiøse planer, men sånn at jeg kunne si meg sånn ca fornøyd. Mye takket være dagene rett før jul, jeg tenker nok ikke så mange sledeturer tilbake i tid. De lå ann til at noe måtte "kjøres inn" i løpet av romjulsdagene. Det blir ikke jul uten litt dårlig samvittighet for ugjort trening!
Klarer aldri å avgjøre hva som er forskjellen på å være syk og å være lat. Men jeg har i allefall vært slapp. Er forkjøla, men det er jeg stort sett hele vinteren uansett.. Har tatt det med ro uten at det egentlig har blitt så mye bedre. Og hundene har stått i ro mer enn planlagt. Det bør nevnes at jeg egentlig ikke har evnen til å planlegge, og at mine treningsplaner bærer preg av dette da de alltid er litt vel ambisiøse. I går skulle vi ut på første langtur på ei uke. Jenny (søster med mange mil på hundeslede og med høsttrening) ble med. Starta ut med to 6 spann, hundene var nok ganske glade for en tur på Henningvola. Vi kjørte ned til hytta som trekkundklubben leier, snudde der og var på vei innover mot Mokk (dette blir lokalgeografi ser jeg...) Jenny sitt spann hang litt lengt etter mitt, jeg antok at det bare var fordi hun sikkert er den som har fått flest meldinger om å "itj liggi så nert me spanne dett". Etter noen bakker og stopper for å vente sa Jenny "æ e litt kvalm..", måtte selvfølgelig få bekrefta mange ganger at det var tilfellet. Kjørte også noen km for å finne en bra plass å snu (vi trener i myrterreng, men hundene gikk så godt). Når vi kom til bilen hadde hun allerede kasta opp en gang, dvs det var i allefall sant st hun var dårlig. Det ble en veldig kort "langtur".
Nytt åt og nye muligheter, i morgen kjører jeg ut og kommer ikke tilbake før det er kjørt nok til å lette på samvitigheter og selvfølgelig komme etter litt med noen av mine treningplaner.
Godt nytt år!
