Da er det vel på høy tid å oppsummere litt etter Amundsen race! Mine evner til å fatte seg i korthet har ikke utviklet seg stort mellom Femundløpet og Amundsen race, så det bli detaljert – delvis skrytete (les; om Humla) – litt uryddig og forhåpentligvis underholdende!
Før start:
Amundsen fortjener faktisk litt ”før start” oppmerksomhet. Jeg var ikke veldig flink til å oppdatere i ukene før start, ikke fordi at det ikke skjedde noe..men de var mest trening på Henningvola i vanlig stil. Jeg opererer ikke med noen mål for sesongen, men Amundsen er det løpet jeg har sett mest fram til under treninga, sånn sett har det kanskje vært målet for sesongen. 11 hunder klare til løpet. En eller annen gang mellom Femund og Amundsen så jeg at Mamba og Borga hadde skulderproblemer som gjorde de uaktuelle til start. Da er jeg ned på 9 hunder, greit nok egentlig, men jeg vil jo hels starte med minimum 10 hunder. Alle motforestillinger om hundelån rett før løp legges til side og jeg er så heldig å få lånt inn 2 hunder rett før start, Font og Lars fra Arnt Ola.
Det inngår også ett crew som fortjener litt omtale;
Familien Ros stiller også dette året med boende i Trångsviken. Jeg syns det er kjempe bra å slippe å campe tett i tett med andre hundespann. Det serveres god mat og hundene får nyte dagen før dagen på en rolig plass.
Anders var med forrige år, og stiller på kort varsel. Jeg er ubrukelig på å planlegge/spørre folk i god tid. Håkan har forberedt Anders på at jeg nok kommer til å spørre, og Anders kjenner meg så godt at han vet at god tid ikke er en kjent begrep i min verden. Han stiller i alle fall, supert. Anders er kokk og vi har jobba sammen på Oppdal. Vi har en ”meny” gjennomgang før han reiser fra Oppdal – han fikser alt av matinnkjøp og jeg ønsker meg kjøtt & fløte!
Mamma har nok også Amundsen som målet for sesongen, hun var med forrige vinter og vet hva det går ut på. Passer på at det blir nok trening før løpet, setter i gang pakkinga av utstyr, holder orden på hunder under starten, holder orden på tider, hunder som er satt ut av spannet, oppdaterer de som er hjemme og sover nok svært lite!
Arnt Ola er vel mest med for å levere og følge sine egne hunder. Hans innstilling til hundeløp er ikke helt den samme som min, og jeg mistenker at han snur seg bort og himler med øynene av og til.
Karoline dukker opp i Ljungdalen. Vi kjørte Femund sammen tidligere i år. Mistenker at en del av mamma sine kommandoer om tempo kom fra dette holdet. Vet ikke helt hva som skjedde, men tror nok at hun og Arnt Ola tok litt styringa over min hvile på Ljungdalen.
Andreas, PC, Rakel & Ivar møter oss i Tänndalen. Det er ikke mye jeg får snakka med dem, men det er utrolig arti at de kommer for å se på (eller irritere seg over at jeg sover HELE tiden).
Jenny er i webmaster i Tromsø. Hun leser etappetider, kommer med anslag på tidsbruk til handlere, prøver å få ut historier på nett. Sover nok ikke mye hun heller!
Østersund-Ljungdalen:
Starten i år var noe mer kaotisk enn forrige år! Mye snø på isen og delvis gjennomslag, dvs bare ett spor oppkjørt etter brua vi kjører under. Men det går bra for min del, bremser ned og slipper forbi spann, det er kø og ikke noe å stress forbikjøringer for OM man da ikke klarer å ta 10 spann på ett rykk. Fint vær opp mot og over Oviksfjellet. Tenkte at den fjellkjøringa kanskje kunne bli litt sånn som folk beskriver Kvernvikshøgda, veldig kort i rolig vær og betydelig lengre i dårlig vær. Det ble det ikke, denne stigninga og fjellstrekninga er like lang uansett værforhold (syns faktisk de virka kortere forrige løp, men var ganske gira på å komme over da). Dette er eller en etappe jeg overhode ikke frykter, litt lang men mye av etappen er tilbakelagt i lett terreng. Jeg har planlagt å hvile i 5 timer på Ljungdalen, dette er selvfølgelig handlere informert om. Steller hunder og går i bobilen for å spise, røkt kjøtt fra Kiruna, og sove. Vet ikke hvor lenge jeg sov her, men får beskjed om å stå opp av mamma. Dvs mamma melder at Karoline sier at hundene har våkna og ser pigge ut ”de e bærre å kåm sæ opp og ut, dæm vente”. Jeg mener at jeg har rimelig godt med tid, mamma står bak sleden og sier lite annet enn ”æ fikk beskjed om å sei at no e de bare å sokke på i ein helvetes fart”. Sokker på, får et beger med en helt fantastisk god fruktsalat (Anders måper av tempoet på spisinga, tror vi har funnet ett nytt punkt på menyen til neste år!!) og kjører ut.
Ljungdalen-Tänndalen:
Forrige år opplevdes dette som den tyngste etappen, det står jeg fast ved. 7 mil lang, det halve av den første! En del opp og ned, og lange 3 mil siste del inn mot Tänndalen. De bakkene jeg gikk opp forrige løp, sparka jeg opp nå, bra! Planlegger 1 snacking og finner fort ut at det må ha skjedd noe med min hviletid på Ljungdalen. Jeg har blitt ”lurt” ut en time tidligere enn planlagt, det viste seg å være kjempe lurt! Kjører litt sammen med Torbjørn Johnsen og Kjetil Klokkervold, super bra folk å møte på sporet. Dette er gutter som vet hva de holder på med, de tar det med ro og er i godt humør selv om bakkene er laange. Jeg liker egentlig å kjøre litt sammen med noen forutsatt at alle kjører i sitt eget tempo og at dette tempoet tilfeldigvis er relativt likt. Etter å ha passert Feltjægerstua tar jeg opp en av mine matpakker; bagett med ruccolasalat, skinke og brie, veldig godt og veldig merkelig å stå på slede på den mest værharde plassen i Helags med sånn mat. Passerer to spann som har litt problemer med å få det til å gå framover på denne etappe, sammen skjedde forrige år. Lars ble små halt i løpet av denne etappen, Font fikk det helt på slutten, Limbus har ømt håndlegg = 3 hunder ut av spannet. Skal ikke si at det var som planlagt, men regna med at Limbus kom til å gå ut her. Har aldri gått mer enn rundt 20 mil på løp. Font hadde jeg håpt ville gå hele løpet, ville prøve å kjøre han litt fram på de lette partiene. Men sånn egentlig holder det lenge med 7-8 hunder for meg på de siste to etappene, lett og flatt. Nå er det samla en stor gjeng av kjentfolk rundt spannet, jeg vil jo snakke med folk og stelle hunder samtidlig. Det går ikke super kjapt med meg her akkurat. Anders har ordna pasta en kjempe god pasta og det er tid for å sove noen timer igjen. Her er det obligatorisk med 6 timer, min plan sier 8 timer. Men denne hadde jeg kanskje ikke formidla til handlere. Det blir 7 timer hvile, og alle uten meg selv syns jeg er sein med å komme meg ut.
Tänndalen-Grövelsjön:
Bremser lenge og vel etter å ha kjørt ut fra Tänndalen, hundene gira. Jeg har en tendens til å sette likhetstegn mellom tempo og skader, så tempo holdes nede. De ringer fra bobilen for å si at de sitter og drikker vin, snilt. Jeg tror jeg legger tlf i lomma, men når jeg skal sjekke er den ikke der. Setter ned ankere og løper bak som å leite. Finner den ikke og kommer på at de kanskje er litt dumt å la hundene stå på anker her om det kommer spann forbi. Snur hundene og kjører litt retur på sporet for å finne den. Kjetil passerer og lurer på om jeg snur, svarer ”nei da, leite etter telefon bare”.. Yes, jente i rosa jakke som er på hundeløp og surrer rundt i feil retning for å leite telefon – han må ha tenkt sitt! Finner den i ene votten når jeg har snudd for å kjøre riktig vei. Eller består denne strekket av å være desperat tissetrengt, fryse som følge av dette, stoppe for å gjøre noe med det og selvfølgelig småsove etter å ha gjort noe med det. De hele avsluttes med en magisk soloppgang på siste fjellstrekka før sjekkpunktet. Ned noen bakker, Humla tar til venstre etter bakkene (mot Valdalen er sikker på at hun husker dette fra forrige år. Så det får bli veldig klok hund skrytinga), vi omdirigerer litt og er inne på siste sjekkpunkt. Planen er 5 timer her, de er ett godt stykke inn til mål. Spiser, sover litt og kjører ut etter drøyt 4 timer. Det er jo bare å få det overstått, blir ikke mil av å vente en time her.
Grövelsjöen-(Tusingdalen)-Røros:
Dagkjøring i sol, kjempe fint! Turen ned til Femund er litt forvirrende, det er skog og følelsen av å kjøre sikksakk uten mål og mening er der helt til Femund dukker opp. Kjører etter hvert sammen med 3 spann over Femund, Sodd psyker litt på denne etappen. Ikke halt eller noe sånn, virker bare lei. Jeg bestemmer meg for å sette ut han på Tufsingdalen, delvis fordi at han er for tung og vill til å ha i sleden om det skulle bli ett tema og fordi jeg aller helst vil kjøre Humla alene som lederhund (de går raskest)! Etter Tusingdalen flyter det på kjempe bra. Jeg tar fram staven og får det til å fungere slik at jeg sparker og staker opp kneikene i Grådalen mot alternativet som er å bare sparke (og som følge få litt mer ujevn og rykkete kjøring). Kjetil er rett bak meg, jeg mener at den eneste muligheten jeg egentlig har til å kjøre fra folk er å gjøre det i bakkene (mine hunder trekker godt og jeg er ikke akkurat ett lass selv), men Kjetil har selvfølgelig også trekkhunder og henger på nesten uten å sparke. Under Femund tidligere i år fikk hundene første forespørsel om tempo nede på Rambergsjøen, det må de ha ett visst minne av for her satte de opp tempo selv nå. De samme gjaldt for Mølmannsdalen, for der prøvde jeg å kjøre så fort som mulig under Femund. Og uten at jeg repeterte det ønske under Amundsen, satte de fart etter vei passeringa (og skilt for frikjøring under Femund). Før Femund tenkte jeg at jeg aldri i livet skulle få kjøre denne strekningen i godt driv og nå har vi gjort det to ganger på en sesong!
Hunder i mål: Humla, Karla, Davai, Katla, Flua, Taska og Mudda.
