Hundekjøring er så uendelig mye mer enn å kjøre hund!

Det som bruker å komme før jul/i jula, har kommet noen mnd senere i år. Regnvær! Jeg er nesten like mye inne på Yr nå som pappa under innhøstingstia. Har hatt godt meg snø hjemme, og det har vært fint å starte fra hundegården. Jeg kan ikke kjøre opp på sporet i skogen med mer enn 8 hunder, de er veldig gode på å styre unna trær og jeg klarer å roe de ned når det går bratt nedover. Men de går helt enkelt ikke med 12 hunder, og det er ikke lange biten før jeg er nede ved fjorden uansett så det blir uansett ikke en lang tur. Kjøringa blir derfor langt til dyrkamark. Det funker greit og jeg kan fint kjøre med 12 hunder (altså alle som er i trening). Litt kjedelig blir det uansett, jeg kjører rundt og rundt på ei ganske kort løype. I går var det meldt regn hjemme og oppholdsvær på Heningvola; altså ble det Henningvola!

Veldig gira etter å ha fulgt med på Gausdalmaraton, selskapssyk og nervøs for å kjøre bil med henger på glatta.. Ringer Laila for å spørre om hun vil være med å kjøre/prate. Laila stiller på kort varsel. Tittelen på innlegget kunne gjerne vært; hundekjøring = bilkjøring. På ett eller anna vis er det på bilkjøringa jeg skal få kjenne at jeg blir eldre. Jeg nærmer meg 30. Folk snakker om at jenter skal legge på seg f.o.m. fylte 20, man må trene mye, bør finne seg en partner, gjøre ferdig studier, forberede seg på 30 års krisa osv. Men det er INGEN som har forberedt meg på at jeg kommer til å bli ”ei kjærring” til å kjøre bil. 
Det er såpeglatt, regn og hard is på veien! Vi kom oss opp til startplassen på Suseggvola. Ved et under så stort at jeg burde blitt religiøs, det forsto jeg på vei ned. Alle hunder fóra og i hengeren, gjennombløte jenter i bilen (de kom regn på Vola også!) klar til å kjøre ned å kjøpe burger (jeg tenker mye på mat når jeg trener). Laila vet godt at jeg er dødsnervøs for å kjøre ned og sier at det går bra. Det hjelper my å ha en ”kartleser”. Første bakken går bra, andre bakken er lang! Det går bra noen meter, jeg bremser sikkert for mye og bil og henger slipper for 1 gang. Etter det går det egentlig slag i slag og jeg er litt lettet når jeg har seilt/styrt bilen ut i grøfta. Da først prøver jeg å legg på kjettingene, det grå jo ikke. Og jeg har vel helt enkelt ikke så lyst til å komme med opp på veien igjen heller. Vi må holde oss fast i bilen når vi beveger oss på veien. Og jeg vil ikke skli visere nedover, det kommer en sving. 
Så er det bare å gå gjennom hvem kjenner jeg med traktor i dette området lista.. Ringer Mekal og han er ute å strør (sånne veier som folk må kjøre på for å komme på jobb osv, det er så glatt at det gjerne kommer på MidtNytt når folk på død og liv må kjøre på fylkesveien når de er dømt til å skli av.. Og vi burde ha kommer på Norge i dag over storkrevende folk som kjører skogsbilvei og tror at den sikker er framkommelig). Uansett, han strør godt. Jeg er nær ved å bytte til meg traktor kjøring nedover da jeg ikke har noe lyst til å kjøre bilen. Bilen er ikke så langt ute og trekkes lett opp på veien (stor traktor). Resten går fint, selv om jeg ikke tar av kjettingene før vi nesten var i Steinkjer sentrum..for å være sikker. Det var bilkjøringa!

Vi kjørte litt hund også, 8 timers fin tur. Alle bekker og småelver er åpne, må leite mye for å finne snøbruer å kjøre over. Katal og Mudda hoppa nesten over ein stri bekk, de fikk en del svømmetrening. Ei snøbro var ikke helt hva den så ut til å være og hundene svømte i isørpe, vi kryssa speilblanke iser og jeg ødela sleden min. Er kjempe imponert over hvor tøffe hundene er til å gå på kommando og aller mest over hvor tøffe de er til å gå på is og svømme i is. Kan ikke på noe vis se for meg at overvann noen gang kan komme til å by på problemer.  
Laila fiksa sleden min med litt spikking. Og jeg sto brumbøyd som en sprintkjører for å holde den sammen i 3 mil. Men de gikk fint og hundene gikk fint. Plutselig veldig usikker på hvilke 8 som stiller på Femundløpet. 

Turen avsluttes, som alltid må jeg innrømme, med pølse på Shell :D