Et hundeliv

Det er nok en helt del jeg gjør helt feil med tanke på hundeoppdragelse! Det har bare blitt sånn.. Tispene er gjerne løse på gården når de har valper, og valpene er gjerne løse på gården lenge lenge. Dette gjelder nå for Hans og Hugo, årets valper. De er nå 4 mnd og nyter fortsatt friheten. Står opp når melkmaskina starter, er inne på besøk så fort de er mulighet til å presse seg inn. Sånn har det vært for alle valper som er født etter at jeg flytta hjem til gården. Trivelig for meg, og for valpene virker det som. Men noe råskap er det ikke å spore akkurat, og det bekymrer meg litt. Ser på de unghundene som bor i hundegården at de muligens har fått litt dårlige vaner. De er ikke spesiellt bra på å spise når maten bli sattt fram, de er vel vant med at det sikkert finns noe mat en eller annen plass på gården. Når de slippes løs etter kjøring finner jeg de igjen ved trappa (om de da ikke allerede er sluppet inn i huset til mamma og pappa) og de kan gjerne gå løse på gården i timer uten at det er noen fare for at de stikker av. Det er bra med sosiale hunder (de som er oppvokst i hundegård er minst like sosiale) men akkurat nå er jeg redd for at det har gått litt over styr med disse gutta. Rakel (søster) har lenge hatt lyst på egen hund og det blir sånn at hun overtar eierskapet for de valpene som akkurat nå ligger å sover i stua. Jeg tror de kan bli super bra turhunder! Hun slipper å spørre om hvilke hunder som er ledige i helga når hun skal ut på tur og jeg kan fortsette å skjemme de bort da de skal ha base her hos meg!