Motivert!

Motivasjon

Forrige helg var det gjennomkjøring med aktuelle løpshunder i Folldalen. Denne helga har gått med til alt annet enn ei ny gjennomkjøring. Dagene er fine og lyse, det er nok snø og hardt føre. Det er på det nærmeste drømmeforhold. Så hvorfor er ikke bloggen fylt opp med beretninger om fine fjellturer i januarsola?! For det første er jeg ikke ett helt ei sånn ”alltid på tur - blid og trivelig friluftjente”. Kan godt finne på å sitte inne å lese en dag det er sol, for så å kjøre ut med hundene i mørket ..sånn etter kl 9 på kvelden. Er stort sett alltid på tur, av og til kan jeg klare å være både blid og trivelig på samme tid, en eller annen kategorien friluftsmenneske havner vel de fleste som kjører hund inn under. Jeg klarer ikke å være helt tilfreds med å bare være hundekjører hver eneste helg hele høsten og vinteren. Feil tidspunkt å legge bort ”friluftsmannesket”, men fantastisk befriende  :)

Denne helga har det vært super fint vær! Jeg har kjørt korte turer på kvelden og brukt dagene til å gjøre minst mulig. Har prøvd å slappe av litt (dvs sove) og vært sammen med hundene uten at måle for dagen har vært x antall mil på sleden. Hundene får mer enn nok (alt for mye!) hvile, er ikke det minste urolig for det, men syns liksom ikke det har vært noen kjempe stemning i gjengen. Det er nok mer meg selv altså, men de smitter vel. Jeg blir i bedre humør av å gjøre akkurat det som faller meg inn (fra sekund til sekund). Hundene har fulgt samme motivasjonsprogram, det vil si løpe rundt på gården på leiting etter bein – markere på alle trær og busker utenfor hundegården – være inne sammen med meg å se på noe ett eller annet veldig amerikansk tv program (helt uten friluftslivspreg)  – løpe løse rundt ATV etter skogsveien – gå på tur med Rakel og Ivar og selvfølgelig fråtse i kylling. 

Vi er motiverte for en helt vanlig hundekjører avslutning på dagen i dag, i mørket selvfølgelig! 

Det nærmer seg Femundløpet! Jeg må velge 8 av de 12 hundene som har vært i trening. Avgjørelsen blir nok ikke riktig så vanskelig som jeg hadde ønska, noen av forhåndsfavorittene svarer ikke helt til forventningene. Presentasjon av de 8 aktuelle hundene kommer i løpet av denne uka. 

Hundekjøring er så uendelig mye mer enn å kjøre hund!

Det som bruker å komme før jul/i jula, har kommet noen mnd senere i år. Regnvær! Jeg er nesten like mye inne på Yr nå som pappa under innhøstingstia. Har hatt godt meg snø hjemme, og det har vært fint å starte fra hundegården. Jeg kan ikke kjøre opp på sporet i skogen med mer enn 8 hunder, de er veldig gode på å styre unna trær og jeg klarer å roe de ned når det går bratt nedover. Men de går helt enkelt ikke med 12 hunder, og det er ikke lange biten før jeg er nede ved fjorden uansett så det blir uansett ikke en lang tur. Kjøringa blir derfor langt til dyrkamark. Det funker greit og jeg kan fint kjøre med 12 hunder (altså alle som er i trening). Litt kjedelig blir det uansett, jeg kjører rundt og rundt på ei ganske kort løype. I går var det meldt regn hjemme og oppholdsvær på Heningvola; altså ble det Henningvola!

Veldig gira etter å ha fulgt med på Gausdalmaraton, selskapssyk og nervøs for å kjøre bil med henger på glatta.. Ringer Laila for å spørre om hun vil være med å kjøre/prate. Laila stiller på kort varsel. Tittelen på innlegget kunne gjerne vært; hundekjøring = bilkjøring. På ett eller anna vis er det på bilkjøringa jeg skal få kjenne at jeg blir eldre. Jeg nærmer meg 30. Folk snakker om at jenter skal legge på seg f.o.m. fylte 20, man må trene mye, bør finne seg en partner, gjøre ferdig studier, forberede seg på 30 års krisa osv. Men det er INGEN som har forberedt meg på at jeg kommer til å bli ”ei kjærring” til å kjøre bil. 
Det er såpeglatt, regn og hard is på veien! Vi kom oss opp til startplassen på Suseggvola. Ved et under så stort at jeg burde blitt religiøs, det forsto jeg på vei ned. Alle hunder fóra og i hengeren, gjennombløte jenter i bilen (de kom regn på Vola også!) klar til å kjøre ned å kjøpe burger (jeg tenker mye på mat når jeg trener). Laila vet godt at jeg er dødsnervøs for å kjøre ned og sier at det går bra. Det hjelper my å ha en ”kartleser”. Første bakken går bra, andre bakken er lang! Det går bra noen meter, jeg bremser sikkert for mye og bil og henger slipper for 1 gang. Etter det går det egentlig slag i slag og jeg er litt lettet når jeg har seilt/styrt bilen ut i grøfta. Da først prøver jeg å legg på kjettingene, det grå jo ikke. Og jeg har vel helt enkelt ikke så lyst til å komme med opp på veien igjen heller. Vi må holde oss fast i bilen når vi beveger oss på veien. Og jeg vil ikke skli visere nedover, det kommer en sving. 
Så er det bare å gå gjennom hvem kjenner jeg med traktor i dette området lista.. Ringer Mekal og han er ute å strør (sånne veier som folk må kjøre på for å komme på jobb osv, det er så glatt at det gjerne kommer på MidtNytt når folk på død og liv må kjøre på fylkesveien når de er dømt til å skli av.. Og vi burde ha kommer på Norge i dag over storkrevende folk som kjører skogsbilvei og tror at den sikker er framkommelig). Uansett, han strør godt. Jeg er nær ved å bytte til meg traktor kjøring nedover da jeg ikke har noe lyst til å kjøre bilen. Bilen er ikke så langt ute og trekkes lett opp på veien (stor traktor). Resten går fint, selv om jeg ikke tar av kjettingene før vi nesten var i Steinkjer sentrum..for å være sikker. Det var bilkjøringa!

Vi kjørte litt hund også, 8 timers fin tur. Alle bekker og småelver er åpne, må leite mye for å finne snøbruer å kjøre over. Katal og Mudda hoppa nesten over ein stri bekk, de fikk en del svømmetrening. Ei snøbro var ikke helt hva den så ut til å være og hundene svømte i isørpe, vi kryssa speilblanke iser og jeg ødela sleden min. Er kjempe imponert over hvor tøffe hundene er til å gå på kommando og aller mest over hvor tøffe de er til å gå på is og svømme i is. Kan ikke på noe vis se for meg at overvann noen gang kan komme til å by på problemer.  
Laila fiksa sleden min med litt spikking. Og jeg sto brumbøyd som en sprintkjører for å holde den sammen i 3 mil. Men de gikk fint og hundene gikk fint. Plutselig veldig usikker på hvilke 8 som stiller på Femundløpet. 

Turen avsluttes, som alltid må jeg innrømme, med pølse på Shell :D

Et hundeliv

Det er nok en helt del jeg gjør helt feil med tanke på hundeoppdragelse! Det har bare blitt sånn.. Tispene er gjerne løse på gården når de har valper, og valpene er gjerne løse på gården lenge lenge. Dette gjelder nå for Hans og Hugo, årets valper. De er nå 4 mnd og nyter fortsatt friheten. Står opp når melkmaskina starter, er inne på besøk så fort de er mulighet til å presse seg inn. Sånn har det vært for alle valper som er født etter at jeg flytta hjem til gården. Trivelig for meg, og for valpene virker det som. Men noe råskap er det ikke å spore akkurat, og det bekymrer meg litt. Ser på de unghundene som bor i hundegården at de muligens har fått litt dårlige vaner. De er ikke spesiellt bra på å spise når maten bli sattt fram, de er vel vant med at det sikkert finns noe mat en eller annen plass på gården. Når de slippes løs etter kjøring finner jeg de igjen ved trappa (om de da ikke allerede er sluppet inn i huset til mamma og pappa) og de kan gjerne gå løse på gården i timer uten at det er noen fare for at de stikker av. Det er bra med sosiale hunder (de som er oppvokst i hundegård er minst like sosiale) men akkurat nå er jeg redd for at det har gått litt over styr med disse gutta. Rakel (søster) har lenge hatt lyst på egen hund og det blir sånn at hun overtar eierskapet for de valpene som akkurat nå ligger å sover i stua. Jeg tror de kan bli super bra turhunder! Hun slipper å spørre om hvilke hunder som er ledige i helga når hun skal ut på tur og jeg kan fortsette å skjemme de bort da de skal ha base her hos meg!

Fine januardager

Det merkes utrolig godt at vi går mot lysere dager. Det er ikke akkurat mørketid i trøndelag, men jeg er ikke super rask på morgenen (kall det gjerne formiddagen..) og noen minutter mer lys hver ettermiddag merkes godt. På mandag kjørte jeg og Jenny hele turen uten hodelykt, og vi var ikke ved bilen før klokka 18! 

Ellers prøver jeg å legge opp til å starte oftere fra hundegården. Det er bare tull å kjøre i 30 min for å komme på "Vola" når det er så mye snø hjemme. Sånn som det er nå blir det mye brøyting/ oppkjøring av spor, men det er det jo uansett når det snør like mye på "Vola" som hjemme. Det blir ikke mil, men det blir timer : ) 

Planen i dag var en lang tur, men så har det seg sånn at jeg i morgen blir eier av 7500 høns OG fjøset de skal bo i er ikke akkurat helt ferdig. Så da bli det en tur i kveld og små panisk snømåking og rydding i og rundt hønsehuset i dag. De hønene skal vel etterhvert være med på å finanisiere hundekjøringa (som pr i dag og sikker for all framtid drives med stort underskudd)!

Ikke akkurat stigende form og bare lufteturer..

Formen min er faktisk litt bedre, gikk helt fint å kjøre en liten tur i går. Men det fikk jeg ta igjen på kvelden, manglende feber under kjøringa (det var kaldt!) ble tatt igjen senere på kvelden. Rakner hele treningsopplegget? Glad jeg har fått trent bra før jul, ellers hadde humøret vært veldig dårlig nå. Sitter inne å slapper av, dvs spekulerer på om det blir nattrening i dag.