Elg

Historier om elgmøter med hundespann er gjerne veldig dramatiske, elgen er stor og det skjer gjerne i en eller annen nasjonalpark i Alaska. Mine treningsforhold legger ikke opp til de helt store villmarkshistoriene, elgtettheten i Steinkjer er uansett blandt de høyeste i landet, så møter blir det med eller uten villmarkspreg.

Jeg er tilbake i jobb, og trening under den lyse tiden av døgnet er over for denne gang. Trener fra hundegården i ukedagene, dvs litt bygdevei og litt åker kjøring. Én av mine åkerløyper går forbi en middels stor gulrotåker. Jeg hadde ku med kalv løpene i lysa til ATV`n for første gang i helga. (Det avslører vel at jeg av og til ikke kommer meg ut på dagtid selv om jeg har fri..). Når jeg kom ned på den samme åkeren i går ble det voldsomt trykk i hundene, de husker jo sånne "høydepunkt" på en eller ganske kjedelig treningsrunde. Kikka litt etter elg, men så ikke noe. Plutselig kommer det en grå stor skapning inn fra sia, den var mye nærmere enn den elgen vi møtte i forrige helg. Bramsa alt som gikk, dårlig grep på sleip åker. Alt var egentlig over før jeg rakk å reagere.. Kua løp rett forran mine lederhunder, kalven hoppa over en mellom ledere og point hunder. Alt gikk fint, glad jeg hadde Humla og Mamba i led, de mister ikke fatninga. De prøvde å ta vintersporet som går ut på isen (som pr i dag er vann), ellers helt stødig marsj hjemover.

Jeg fører opp elg i lista over; Gjester i hundespannet. Tidligere gjester er grevling og pensjonert politihund (type Rottweiler på 60+ kg).