Arktisk uvær truer Trøndelag.

"Mange steder vil det komme mellom 30 og 50 centimeter snø.

Den kalde nordvestlig luftstrømmen vil prege været i landsdelen resten av uka. Fredag kveld blir det lettere vær og oppklarning, noe som gir synkende temperaturen ned i om lag minusgrader ogsp i lavlandet."

SNØ !!

Første tur på snø! Fortsatt med ATV selvfølgelig, men fint uansett. Kunne sikkert ha delt de opp i to spann å kjørt slede, men de vil jo gjerne kjøre noen km og det tar for langt tid å trene to spann. I dag, tordag, medler Trønderavisa uvær. Dvs vind og snø, kommert til å bli kjempe forhold for sledekjøring til helga.

Millionærfølelsen

Helge Instad har vært og er fortsatt en stor inspirasjon for mange friluftsfolk, og ikke minst hundekjørere! Han skrev en gang, nærmere bestemt i 1930, ett dikt om å "millionærfølelsen"..


Her er min kano, mine garn,
mitt gevær og mine hunder.
Skogene, elvene og vannene
står til min rådighet.
Jeg sitter i skjorteermene
foran teltet og føler meg som
en millionær.

Helge Ingstad 1930


Det følelsen er vel litt fjern for de aller fleste av oss, i allefall for meg. Jeg har ingen kano og løsner skjelden skudd. Lever da heller ikke på langt nær noe fanstmannsliv. De var en drøm engang, nå trives jeg utrolig godt med vannbåren varme i stuegulvet og ellers ett godt sortiment av grønnsaker og frukt på Mega.

Millionærfølelsen får jeg imidlertid av og til. Og den dukker opp i forbindelse med hundekjøringa. I dag har jeg henta en hel pall med hundefór, og jeg føler meg litt som en millionær akkurat nå. Senere i uka kommer det våtfór, da blir jeg mangemillionær :) Ikke det at jeg får fór gratis, det koster å ha hund, men det er vissheten om at fórbeholdningen igjen er god. Det henger nok sammen med perioder i livet da all valuta ble omregna til "antall fórsekker". Billetter, egne klær, utstyr.. var prisen mer enn 3 fórsekker var det for dyrt - uansett! Nå flyter alt lettere og jeg er i stand til å forholde meg til norske kroner som valutaenhet. Selv om det til tider er behov for å bruke fórsekk valuta, de setter fortsatt ting i det rette perspektivet, jeg er fortsatt langt fra å være millionær!

Snø!

Det flyter på!

Jeg er helt kontrollfreak og vil gjerne gjøre absolutt all trening selv! Sånn at jeg vet at det blir gjort helt "riktig". Det er vel ikke helt uvanlig at hundekjørere tror at de er de beste når det kommer til trening av egne hunder, jeg er intet unntak. For min del er resultatet av en slik holdning en ensidig fokus på å få tid til å trene hund, og ett bortfall av de fleste andre aktiviteter fom medio august mnd. Eller det er ikke helt sant, treninga i starten tar jo ikke mer tid enn at andre aktiviteter lett kan prioriteres. Uansett, det er ikke ei helg november og utover vinteren som bør brukes på noen annet enn hundetrening (evt dårlig samvittighet om jeg har problemer med "dørstokkmila" og holder meg inne).

Jeg har fått tenkt litt, og med mine resultater på løp håper jeg virkelig at jeg ikke er den absolutt beste til å trene hundene. De fortjener litt mer kred enn de resultatene. Kanskje er det sånn at det står både dørstokker og andre aktiviteter i veien utover vinteren?! Jeg har rett å slett løsna litt på kontrollen, det er på tide å slippe til andre. I helga har hundene fått mye bra trening uten meg i nærheten. Jeg er helt sikker på at Øystein og Andreas har trent de minst like bra som det jeg ville ha gjort. Co trener Øystein skjønner mye mer enn meg om trenings sånn generelt, prater i vei om aerob, anaerob, melkesyre, fartsleik og intervaller på en sånn måte at jeg har falt av allerede etter den første bokstaven i ordet. Denne jenta har ingen annen idrettserfaring enn sint forsvarsspiller i jentefotball og noen timer ballett (noe som faktisk kommer godt med i tett skog med lite å bremse i. Gjerne med super myke slede, med tanke på aktiv styring er det jeg som er aktiv og ikke sleden). Hundene har vært i de beste hender!

Selv har jeg har fått tre dager i reingjerde, med veiing, merking, en hel del venting og litt slaktavfall til hundene! Det er alltid godt, mye bedre enn jeg innbiller meg, å gjøre noe annet enn å trene hund. Og det er så absolutt enda bedre med vissheten om at hundene er ute på trening selv uten meg tilstede.

For de som våger; litt ansvarsfraskrivelse anbefales på det varmeste!

Elg

Historier om elgmøter med hundespann er gjerne veldig dramatiske, elgen er stor og det skjer gjerne i en eller annen nasjonalpark i Alaska. Mine treningsforhold legger ikke opp til de helt store villmarkshistoriene, elgtettheten i Steinkjer er uansett blandt de høyeste i landet, så møter blir det med eller uten villmarkspreg.

Jeg er tilbake i jobb, og trening under den lyse tiden av døgnet er over for denne gang. Trener fra hundegården i ukedagene, dvs litt bygdevei og litt åker kjøring. Én av mine åkerløyper går forbi en middels stor gulrotåker. Jeg hadde ku med kalv løpene i lysa til ATV`n for første gang i helga. (Det avslører vel at jeg av og til ikke kommer meg ut på dagtid selv om jeg har fri..). Når jeg kom ned på den samme åkeren i går ble det voldsomt trykk i hundene, de husker jo sånne "høydepunkt" på en eller ganske kjedelig treningsrunde. Kikka litt etter elg, men så ikke noe. Plutselig kommer det en grå stor skapning inn fra sia, den var mye nærmere enn den elgen vi møtte i forrige helg. Bramsa alt som gikk, dårlig grep på sleip åker. Alt var egentlig over før jeg rakk å reagere.. Kua løp rett forran mine lederhunder, kalven hoppa over en mellom ledere og point hunder. Alt gikk fint, glad jeg hadde Humla og Mamba i led, de mister ikke fatninga. De prøvde å ta vintersporet som går ut på isen (som pr i dag er vann), ellers helt stødig marsj hjemover.

Jeg fører opp elg i lista over; Gjester i hundespannet. Tidligere gjester er grevling og pensjonert politihund (type Rottweiler på 60+ kg).

Mamba

Stamtavla